Alfred Janson: Nasjonalsang – Norwegian Radio Orchestra

ALFRED JANSON: NASJONALSANG/NATIONAL ANTHEM · VALSE TRISTE ·mer… TARANTELL

Alfred Janson, melodica/vocals · Ole Edvard Antonsen, trumpet · Jan Garbarek, tenor saxophone · Terje Rypdal, guitar · Arild Andersen, bass ·Jon Christensen, percussion · Norwegian Radio Orchestra · Christian Eggen, conductor

Jansons verker er ofte ledsaget av et politisk engasjement i verkkommentarene, omkring temaer som har beholdt sin aktualitet.

kr 111

på nett

Alfred Janson: 60 år i det norske musikkmiljøet

Janson er en udogmatisk komponist som på personlig vis har smeltet sammen elementer fra europeisk avantgardisme, senromantikk, jazz og norsk folkemusikk til helhetlige og klanglig fascinerende verker. Han nyter stor anerkjennelse som samtidskomponist både i Norge og internasjonalt. Jansons verker er ofte ledsaget av et politisk engasjement i verkkommentarene, omkring temaer som har beholdt sin aktualitet – som i Valse Triste (1972) «(…) den, som alle lange, litt ondskapsfulle nordmenn, er god på bunnen, og at det viktigste idag ikke er å være trist, men å valse opp her hjemme istedenfor å bli valset ned i Brüssel. NEI TIL EEC.»
Nasjonalsang (1988) er tilegnet Norges Statsbaner. «En stor del av livet har jeg tilbragt på tog. Iallefall kjennes det sånn. Og toget har etterhvert blitt ikke bare et fremkomstmiddel, men en mental tilstand, hvor drømmer og tanker og musikalske idéer strømmer på i takt med hjulene på skinnene (før de ble helsveisa) og landskapet som driver forbi.» I Nasjonalsang er Jansons komi-musikalske talent påtagelig, men verket har også alvorligere undertoner.
Tarantella (1990) henspiller på den desperate, ville dansen fra Sør-Italia som ble danset overalt i middelalderen – i gatene og på plassene – i et forsøk på å danse ut den dødelige giften de hadde fått i seg etter å ha blitt bitt av tarantula-edderkoppen.

Her er sitater

More

Janson er en udogmatisk komponist som på personlig vis har smeltet sammen elementer fra europeisk avantgardisme, senromantikk, jazz og norsk folkemusikk til helhetlige og klanglig fascinerende verker.

Over 60 år i det norske musikkmiljøet

Jansons verker er ofte ledsaget av et politisk engasjement i verkkommentarene, omkring temaer som har beholdt sin aktualitet – som i (1972) «(…) den, som alle lange, litt ondskapsfulle nordmenn, er god på bunnen, og at det viktigste idag ikke er å være trist, men å valse opp her hjemme istedenfor å bli valset ned i Brüssel. NEI TIL EEC.»

Nasjonalsang

Nasjonalsang (1988) er tilegnet Norges Statsbaner. «En stor del av livet har jeg tilbragt på tog. Iallefall kjennes det sånn. Og toget har etterhvert blitt ikke bare et fremkomstmiddel, men en mental tilstand, hvor drømmer og tanker og musikalske idéer strømmer på i takt med hjulene på skinnene (før de ble helsveisa) og landskapet som driver forbi.» Motivene i verket er avledet fra to kilder – tonalt fordreide brokker av vår nasjonalsang som kjemper mot drivende rytmiske motiver om oppmerksomheten, samt et lydbåndopptak med kurauting, grisegrynt, ulvehyl og ugleskrik som introduseres mot slutten av verket. I Nasjonalsang er Jansons komi-musikalske talent påtagelig, men verket har også alvorligere undertoner.

Tarantella

Tarantella (1990) henspiller på den desperate, ville dansen fra Sør-Italia som ble danset overalt i middelalderen – i gatene og på plassene – i et forsøk på å danse ut den dødelige giften de hadde fått i seg etter å ha blitt bitt av tarantula-edderkoppen. Verket ble skrevet til åpningen av Samtidsmuseet i 1990, der musikerne spilte og beveget seg gjennom hele bygningen, fra forskjellige steder til konsertpodiet, før de igjen danset og spilte seg fra hverandre ut i omgivelsene.

Utgivelsesdato: 05.03.2007

EAN: 7033662090600

Katalognummer: PPC9060

Priskategori: CD