Ørjan Matre

Ørjan Matre er født i 1979 i Bergen og studerte komposisjon ved Norges musikkhøgskole med Bjørn Kruse, Lasse Thoresen, Olav Anton Thommessen og Henrik Hellstenius. Han har i løpet av de siste fem årene markert seg som en tydelig stemme i norsk musikk, og har på kort tid fått profilerte oppdrag fra toneangivende musikere, ensembler og orkestre. Man kan ofte høre elementer fra tradisjonen i Matres musikk; en danserytme eller fragmenter av en melodi, men de er så forsiktig tegnet…

Sorter etter:

Ørjan Matre er født i 1979 i Bergen og studerte komposisjon ved Norges musikkhøgskole med Bjørn Kruse, Lasse Thoresen, Olav Anton Thommessen og Henrik Hellstenius. Han har i løpet av de siste fem årene markert seg som en tydelig stemme i norsk musikk, og har på kort tid fått profilerte oppdrag fra toneangivende musikere, ensembler og orkestre.

Man kan ofte høre elementer fra tradisjonen i Matres musikk; en danserytme eller fragmenter av en melodi, men de er så forsiktig tegnet og antydet at de nærmest kunne oppstått som en merkelig tilfeldighet, som når man ser ansikter i vedstrukturen i et tregolv. Spillet mellom det abstrakte og mer konkrete, om enn diffuse, "objekter" blir en viktig del av Matres musikk, og i denne motsetningen ligger også mye av dens umiddelbare attraksjon.

Matres store gjennombrudd gjorde han sammen med Evan Gardner, Jan Erik Mikalsen og Jørgen Karlstrøm mens flere av dem fortsatt var studenter, med CD-en Lights Out med Kringkastingsorkesteret og Rolf Gupta, en utgivelse som fikk stor oppmerksomhet da den ble gitt ut i 2006 (ACD5048). Da hadde Matre allerede i 2003 skrevet orkesterverket "Attempted Birdhouse", en tittel som henspiller på Homers forsøk som konseptuell kunstner i en episode av The Simpsons. Om Matre kunne tillate seg å tulle med kunstnerrollen er musikken hans bunnsolid og på overflaten ikke påfallende humoristisk. Den besitter likevel en klanglig letthet som kanskje røper impulser fra en komponist som Gerard Pesson for eksempel i ensemblestykket Atem. Som Pesson blander Matre impulser fra tradisjonen med nye spilleteknikker, men gjennom stadige heftige dynamiske utbrudd antyder Matre også en forankring i det nordiske, hvor det blir klart at det dreier seg om mer enn en klanglig/filosofisk lek. Matres musikk er åpenbart klanglig leken og ofte helt utsøkt raffinert, men det er også en mer alvorlig bunn i den.

Jon Øivind Ness
March 2012