Oslo Philharmonic

Den 27. september 1919 satt et helt nytt orkester på podiet i Universitetets aula i Kristiania for å gi sin første offentlige konsert.  Dirigent Georg Schnéevoigt ledet gripende fremførelser av Edvard Griegs klaverkonsert og Christian Sindings første symfoni. Etter 40 år med vekslende tilbud hadde den norske hovedstaden omsider fått det den fortjente. Filharmonisk Selskaps Orkester var et faktum. I de åtte månedene som fulgte spilte Filharmonien 135 konserter, de fleste helt utsolgte. Orkesteret mestret den lidenskapelige Mahler, den skimrende…

Sorter etter:

Den 27. september 1919 satt et helt nytt orkester på podiet i Universitetets aula i Kristiania for å gi sin første offentlige konsert.  Dirigent Georg Schnéevoigt ledet gripende fremførelser av Edvard Griegs klaverkonsert og Christian Sindings første symfoni. Etter 40 år med vekslende tilbud hadde den norske hovedstaden omsider fått det den fortjente. Filharmonisk Selskaps Orkester var et faktum.
I de åtte månedene som fulgte spilte Filharmonien 135 konserter, de fleste helt utsolgte. Orkesteret mestret den lidenskapelige Mahler, den skimrende Debussy, den fremadstormende Nielsen. Verdensberømte gjestedirigenter innfant seg snart, og ble betatt av orkesterets ungdommelighet og entusiasme. Igor Stravinskij og Maurice Ravel kom på besøk, og orkesteret fikk topptrening i den aller nyeste musikken.  Sibelius og Nielsen dirigerte egne verk – nyheter den gangen. Etter hvert monterte Norsk rikskringkasting mikrofonene sine, og orkesteret kunne formidles til hele Norge.
Gjennom et halvt århundre vokste orkesterets renomme jevnt og trutt. Så, i 1979, forandret det seg for alltid. En ung latvier kom til Norge, tok orkesteret fra hverandre gruppe for gruppe og satte det sammen igjen til en finstilt mekanisme med helt ny drivkraft. Under Mariss Jansons’ ledelse ble Filharmonien en rival for de store filharmoniske orkestrene i Wien, Berlin og New York. Snart spilte Filharmonien over alt, fra San Francisco  til Salzburg, fra Lisboa til London. Hjemme i Oslo fikk de sin første faste og moderne konsertsal. I 1983 spilte orkesteret inn ‘’på fritiden’’  Tsjaikovskijs symfoni nr. 5, en mastertape som fikk Chandos til å inngå innspillingskontrakt for alle Tsjaikovskijs symfonier. Disse ble referanse-innspillinger verden over. I 1986 inngikk EMI sin største orkesterkontrakt  noensinne, som sikret at en hel verden kunne nyte den rike organiske klangen fra Oslo-Filharmonien.
Og verden lytter fremdeles, tre tiår senere. Oslo-Filharmonien holder ved like sin evne til nyoppdagelse og sans for finesser. Under Jukka-Pekka Sarastes ledelse videreforedlet de den tyngden og dybden som Jansons hadde innpodet; med sin nye leder Vasily Petrenko arbeider de på høyeste nivå innenfor detaljer og stil. Orkesteret fortsetter å krysse kloden, men samtidig har det aldri følt seg mer hjemme. Konsertseriene i Oslo tilbyr musikklivets beste utøvere på dirigent- og solistplass.  Konserter utendørs tiltrekker seg titusener; utdannings- og formidlingsprogrammer skaper relasjoner til nye grupper. Om to år skal den blomstrende byen Oslo feire 100-årsjubileet til Oslo-Filharmonien, topporkesteret som byen fortsatt fortjener. 

2017