Aurora

Synne Skouen har vært en vital del av norsk kulturliv i mer enn 30 år. I dag er hun kanskje mest kjent som kulturspaltist i Aftenposten, med fortid som musikk- og kultursjef i NRK. Men det er komponist hun er! Nå kommer hun for første gang med en egen utgivelse på CD.

Call-Notes er en velkommen anledning til å fordype seg i Synne Skouens musikalske univers - ikke bare på konsert- eller operascener - men nå endelig på en CD-produksjon.

Variert yrkesliv

I årene etter debuten i 1977 ved Ung Nordisk Musikkfest i Reykjavik, med orkesterstykket Tombeau til Minnona, var Synne Skouen både aktiv som frilans komponist; som redaktør av musikktidsskriftet Ballade (nå www.ballade.no); kritiker i Arbeiderbladet og tillitsvalgt i ulike organisasjoner og utvalg, før hun på nittitallet ble heltidsansatt i NRK, og i noen år praktisk talt avsto fra å komponere. Men nå er hun tilbake i musikklivet, og har de senere år signert en rekke verk for ulike ensembler, hvorav flere er å finne på utgivelsen Call-Notes, altså lokkerop eller kallesignaler. Historiker og musikkanmelder Erling Sandmo har forøvrig skrevet en spennende artikkel om Skouen til utgivelsen.

Romani-kultur og telefonkatalog

Synne Skouen utfordrer og leker med elementene i sin musikk, trekker inn referanser både til litteratur, tidligere tiders musikk og andre kulturuttrykk. Som for eksempel i O Vilhelm, Vilhelm for strykekvartett + 1, der Skouen lar en romani-sang hun fant hos Elias Akselsen komme inn og forløse det musikken i kvartetten synes å hige etter. I stykket Vent! leker komponisten med forestillingene om at samtidsmusikk er "vanskelig", og svarer skjevt smil at den nye musikken nærmest kan lage seg selv, i hvert fall om man gir den noen få, enkle hjelpemidler som for eksempel en telefonkatalog...

Suksessen «Volven»

Utgivelsen inneholder også nyinnspilte scener fra det verket vi gjerne forbinder med Synne Skouen; den helaftens balletten Volven, som Kjersti Alveberg og Skouen hadde stor suksess med i Den Norske Opera, og som har vært satt opp igjen ved flere anledninger. Balletten er basert på det store norrøne diktet Voluspå, som har form av Volvens spådom. Vi møter Volven og nornene i deres hemmelige grotte under verdenstreet Yggdrasil, i scenen «Skjebnespinn», der de spinner trådene til den store veven av liv og død. Siden hører vi scenen der «Volven vekker menneskene»; solen sortner, jord siger i hav, stjerner svinner fra himmelen, røyk velter fra ild, flammer rører ved selve himmelen. Den siste scenen slutter med Volvens utfordring til guden Odin: "Alt vet jeg!"