Blue Mood

Bjørn Berge er anti pop og presenterer favoritter fra rockens verden.

Rolling Gambler, Stringmachine, Illustrated Man, St. Slide, Helvetet fra Haugesund, Bluesbøffelen, King of delta funk. Kjært barn har mange navn. Denne gangen legges det ikke mye mellom heller, i og med at barnets nyeste lansering heter I`m the Antipop. Det er akkurat det han er; anti pop. Bjørn Berges nyeste album er egne versjoner av noen av hans rockefavoritter, som for eksempel Antipop av Primus, Testify av Rage Against The Machine, Heartbreaker fra Led Zeppelin osv.

Artist i verdensklasse

Som vanlig fremført med akkurat så mye patos og ekvilibristiske krumspring som det er langt mellom, uansett verdensdel. Ironisk nok har det siden Bjørn Berges gjennombruddsalbum på Blue Mood/Warner-Rolling Gambler blitt så allment akseptert at Berge er et fyrverkeri av et enmannsband og et mirakel av en gitarist, at man har en tendens til å ta litt lett på hans bravader. Bjørns to Spellemanns-priser har nok litt av skylda for det, samtidig som 100 spillejobber i året i 10 år nok har døyvet det verste sjokket for oss her hjemme - selv om vi vet det godt alle sammen, at Bjørn Berge er en artist i verdensklasse.

Berges Europa-tokt

Endelig ser det ut til at verden også er i ferd med å oppfatte det samme, og det hersker tilstander rundt om i Europa, som er minst like ville som da Bjørn veltet over Norge i 1998, 1999, 2000, 2001, også visere. Status per i dag er at Bjørn har store festivaljobber i Frankrike, Italia, Tyskland, Danmark osv, med Roskilde og Arezzo Wave Love Festival i Italia foran 25 000 tilskuere som noen av høydepunktene. Et utall tv og radiojobber, helsides oppslag i riksdekkende aviser rundt i Europa, fanklubber og omreisende gitarfriker er en del av hverdagen for Bjørn på hans Europa-tokt, som i fjor bestod av 90+ spillejobber på Europas viktigste rockeklubber og festivaler.

Suksess på egenhånd

Her til lands har vi en såpass optimistisk og støttende innstilling til nordmenn som bor i bandbuss langs reperbahn og spiller for pils på slitne rockeklubber at vi sender NRK og riksaviser med på lasset for å følge med. Det er snart på tide at noen heiser blikket litt, og får med seg at Bjørn Berge faktisk aldri har trengt det.