Grappa

Noveller fra Eggums verden.

Forfattere gir ut bøker. Jan Eggum setter musikk til sine noveller og gir dem ut på plate. Hjerteknuser er på mange måter en reise gjennom Eggums verden - både konkret og åndelig. Platen åpner med en av hans eldste komposisjoner, som er gjort på plate for første gang, og ender med en av hans nyeste, en sang som er tydelig inspirert av at sønnen Bastian er kommet inn i hans liv. Det er en plate som er åpen, varm og kjærlig, naken, direkte og nådeløst ærlig.

Om farsrollen

Første og siste sang på Hjerteknuser binder sammen innholdet på en inviterende måte. Reisen starter med "Myrsnipa", sangen som i sin tid ble inspirert av folkeeventyret hvor moralen er "Enhver synes best om sine egne barn". Denne moralen vender tilbake i Jan Eggums egen lovprising av sine egne barn, mesterlig pakket inn i en tekst om pappaen som ikke alltid er der. Kanskje han aldri er der. Når den siste melodilinjen av "Når pappa kommer hjem" toner ut, skal man være ganske hardhjertet for ikke å merke en tåre i øyekroken.

Et sympatisk blikk

Underveis stopper Eggum opp og dveler ved viktige øyeblikk og sentrale personer i livet. Og som med enhver Eggum-låt, er det flere sider og tolkningsmuligheter i tekstene enn det er fartssyndere på motorveien. Ta "Frk. Hjerteknuser" - er hun så ille som de to middelaldrende sangerne vil ha det til? Kan det ikke tenkes at Eggum & Eidsvåg nyter å synge om henne, fordi de innerst inne er glade for at hun finnes? Jo, de to bamsene lurer ikke oss! Sjansen er stor for at Eggum er glad i alle personene han beskriver i sangene sine - om enn i variabel grad. Det er lett å forstå hans sympati med dem som er blitt holdt utenfor ("Nå kommer de"). Men like sterk er hans medfølelse med den lille mannen i baren som ingen ser, og som bare søker kjærlighet ("Rør meg"), og hans forståelse for at en liten grå mus velger å føle seg som en stjerne ("Grå mus"). Og er det mulig å høre "Også et liv" uten å ha medfølelse for kvinnen som ofrer alt - inkludert karriere og kjærlighet - fordi hun synes så synd på mannen?

Eggums verden

Jan Eggum setter også ord - og navn - på livets usynlige dirigenter. Tiden som går blir portrettert i "Tyven skal du hete", mens "Tilfeldigvis" gir oss en påminnelse om at det aller meste i livet er tilfeldig - også kjærligheten. Sangen fremføres i duett med Karin Park, og selv om budskapet kan synes naivt og enkelt, blir det presentert på typisk eggumsk vis - med elegante vendinger og velvalgte ord. Og ingen andre enn Eggum klarer å beskrive savnet av en annen på en så inderlig måte som han gjør det i "Når du er langt herfra". Hvilket bringer oss til veis ende, i en sang som plasserer seg blant de absolutt beste som er kommet fra Eggum (og det sier ikke så lite!) - "Når pappa kommer hjem". Alle fedres dårlige samvittighet destillert til fire minutter. En mesterlig novelle, satt til musikk av mesteren selv.